På layoutene med stykkliste valgte jeg stort sett A2-ark for å kunne vise delene tydeligere. På noen sammenstillinger kunne A3 blitt i minste laget.
Her er layouten til ryggdelen på stolen.
Noen ganger måtte jeg inn i orginalmodellen og forandre på visse mål fordi de var basert på reference planes fra andre deler. Dette fungerte stort sett bra, men det hendte avrundinger på kanter f.eks gav feil forhold og avstand til et skruehull.
Noen deler viste seg å være krevende å målsette og visse mål var vanskelige å fremvise på rett måte. Det hendte da at jeg gikk tilbake i modellen og sketchen for å se hvordan jeg laget delen.
Noen av delene jeg laget så jeg ville bli utfordrende før jeg begynte på dem, men jeg ønsket å prøve på noe uvant for å lære Inventor og mer komplisert parametrisk modellering. Pga dette kan jeg ha glemt hvordan noe var konstruert når jeg skulle målsette deler. Det hjalp da å kikke på Inventor-filene igjen mens jeg målsatte for å se hvilke referansepunkter jeg hadde.
Den automatiske retrieve dimension-funksjonen brukte jeg veldig lite. Jeg fant ut at jeg fikk mer oversikt og kontroll ved å fjerne alle auto-dimensjoner og heller legge inn alle mål selv. Da husket jeg også bedre hvilke dimensjoner jeg var ferdig med å målsette slik at det ikke blir duplikater.
På denne delen brukte jeg diametermål og vinkler til min fordel. Etter å ha laget mønsteret en gang visste jeg hvor mange grader jeg hadde brukt av 360°. Det var da enkelt å klone opp mønsteret rundt midtaksen i rotasjon korrekt antall ganger
Schizo-vasen ble enklere å målsette ved snittvisning.
Jeg fortsetter med å kikke på målsettingen av bygget. Her må nok ting flyttes på litt. Det er uvant med målsetting i Revit etter å ha brukt Inventor intensivt i en periode nå.
