I denne oppgaven skulle jeg modellere en 3D-figur av risset jeg lagde i CADm3. Etter å ha modellert kunne jeg da lage riss automatisk i AutoCAD.
Røret i 3D så da slik ut. Her er det vist med visual style x-ray.
Risset ble slik med en isometrisk tegning nede til høyre.
Dekselet i 3D.
Riss av dekselet. Siderisset er et snitt for å kunne vises tydeligere, slik at det ikke blir for mange skjulte linjer.
Til slutt skulle jeg lage en sammensetning av disse to delene, med skruer og mutre i tillegg. Slik endte den opp med å se ut i 3D. Jeg valgte forskjellige farger på 3D-solid'ene for å lettere kunne skille dem fra hverandre visuelt.
Her er sammenstillingen i paper space, med stykkliste og detalje i større skala for å kunne vises tydeligere.
tirsdag 10. juni 2014
mandag 9. juni 2014
Automatisk riss fra 3D-former
I denne modulen har vi øvd mer på å lage deler i 3D og å sette flere deler sammen.Her ser vi forskjellige deler modellert etter mål.
På dette bildet er delene satt sammen for å forme en større mekanisk del.
Her har jeg modellert en figur som vi tidligere tegnet riss av. Jeg kan nå bruke denne modellen som basis og få AutoCAD til å tegne et riss for meg automatisk.
Her er risset ferdig. AutoCAD tegner opp kontur og skjulte linjer som standard. En kan velge bort skjulte linjer slik som jeg har gjort på iso'en nede til høyre. Programmet tegner ikke senterlinjer eller lager mål, så dette må gjøres manuelt.
Her er et riss av en rørdel som er laget fra en 3D-modell. Jeg har tegnet et snitt på basismodellen oppe til venstre. Snittet vises på figuren til høyre. En kan også lage detalj kjapt med AutoCAD sine funksjoner som en ser nede på bildet.
Her er et eksempel på en del som har flere indre detaljer. Her kan snitt være greit å bruke.
Basisformen er nede til venstre. En kan se snittlinjen der og denne blir da projisert til øvre venstre.
Til slutt testet jeg en kjapp render fra en oppgave fra sist modul. Vi skal lære mer om rendring og materialer senere.
På dette bildet er delene satt sammen for å forme en større mekanisk del.
Her har jeg modellert en figur som vi tidligere tegnet riss av. Jeg kan nå bruke denne modellen som basis og få AutoCAD til å tegne et riss for meg automatisk.
Her er risset ferdig. AutoCAD tegner opp kontur og skjulte linjer som standard. En kan velge bort skjulte linjer slik som jeg har gjort på iso'en nede til høyre. Programmet tegner ikke senterlinjer eller lager mål, så dette må gjøres manuelt.
Her er et riss av en rørdel som er laget fra en 3D-modell. Jeg har tegnet et snitt på basismodellen oppe til venstre. Snittet vises på figuren til høyre. En kan også lage detalj kjapt med AutoCAD sine funksjoner som en ser nede på bildet.
Her er et eksempel på en del som har flere indre detaljer. Her kan snitt være greit å bruke.
Basisformen er nede til venstre. En kan se snittlinjen der og denne blir da projisert til øvre venstre.
Til slutt testet jeg en kjapp render fra en oppgave fra sist modul. Vi skal lære mer om rendring og materialer senere.
fredag 30. mai 2014
CADm4 innlevering
Her skulle vi sette hytten vi hadde laget i en tidligere oppgave inn i et lite "landskap" som er laget med loft-verktøyet. Vi skulle stille inn solen til å simulere lys som om det var i Oslo, den 1. mai kl. 12:00. En kan se skyggen fra blant annet treet og se at solen står høyt på himmelen.
Vi skulle til slutt sette inn bordet, stolene, glassene og flasken som vi hadde laget i en tidligere oppgave med forskjellige modelleringsteknikker. Ovnen som jeg hadde modellert ble satt innerst i hjørnet. Etter det modellerte jeg vifteuttaket, benken og kjøleskapet. Det var nå på tide å sette på tekstur på alle objektene og legge til et bakgrunnsbilde.
3D i AutoCAD
I denne modulen har vi blitt introdusert til 3D-grafikk i AutoCAD og lært om forskjellige måter å modellere og forandre 3D-geometri på. Vi modellerte noen mekaniske deler som vi tidligere hadde tegnet riss av. Her er et eksempel med to forskjellige visual styles. Den første ligner veldig på den isometriske fremstillingen vi tegnet. Det er fordi kameraet er satt til å være isometrisk.
Hvis vi velger kamera med perspektiv ser vi at linjene får en annen form. Denne formen er mer realistisk i forhold til hvordan vi ser objekter i det ekte liv.
Her er samme figuren til slutt med en annen visual style, X-Ray. En kan se linjene som ligger bak siden formen er delvis gjennomsiktig.
Vi modellerte og fikk prøve ut forskjellige viewports i modelspace for å vise isometriske riss etter Norsk Standard.
Ved å lage en buet linje og kopiere den et par ganger bortover med forskjellig høyde kan en bruke loft-funksjonen for å lage en buet surface.
Vi skulle lage et høytlager basert på visse mindre deler som vi modellerte etter mål. Trucken er importert fra en fil vi lastet ned. Så fikk vi teste å kopiere og sette disse inn i rectangular arrays for å lage noe som lignet på eksempeltegningen.
Her er noen av enkeltdelene
Vi fikk legge til tekstur på 3D-former og aktiverte solen. Her kunne vi velge sted i verden, dato og klokkeslett som solen simulerte. Skyggen sees til høyre og bak huset. Dette vil synes bedre ved rendring som vi begynner med senere.
Vi lærte forskjellige måter å lage enkle kameraanimasjoner med. Animasjonsmulighetene i AutoCAD er noe begrenset, så slike animasjoner bør helst gjøres i Autodesk 3ds Max som vi skal lære senere. Jeg fikk i alle fall teste å lage en spline og få kameraet til å følge denne stien.
Hvis vi velger kamera med perspektiv ser vi at linjene får en annen form. Denne formen er mer realistisk i forhold til hvordan vi ser objekter i det ekte liv.
Her er samme figuren til slutt med en annen visual style, X-Ray. En kan se linjene som ligger bak siden formen er delvis gjennomsiktig.
Vi modellerte og fikk prøve ut forskjellige viewports i modelspace for å vise isometriske riss etter Norsk Standard.
Ved å lage en buet linje og kopiere den et par ganger bortover med forskjellig høyde kan en bruke loft-funksjonen for å lage en buet surface.
Vi skulle lage et høytlager basert på visse mindre deler som vi modellerte etter mål. Trucken er importert fra en fil vi lastet ned. Så fikk vi teste å kopiere og sette disse inn i rectangular arrays for å lage noe som lignet på eksempeltegningen.
Her er noen av enkeltdelene
Vi fikk legge til tekstur på 3D-former og aktiverte solen. Her kunne vi velge sted i verden, dato og klokkeslett som solen simulerte. Skyggen sees til høyre og bak huset. Dette vil synes bedre ved rendring som vi begynner med senere.
Vi lærte forskjellige måter å lage enkle kameraanimasjoner med. Animasjonsmulighetene i AutoCAD er noe begrenset, så slike animasjoner bør helst gjøres i Autodesk 3ds Max som vi skal lære senere. Jeg fikk i alle fall teste å lage en spline og få kameraet til å følge denne stien.
mandag 12. mai 2014
CADm3 innlevering
I denne oppgaven var riss, snitt, tittelfelt, stykkliste til sammenstilling og målsetting viktig. Vi fikk 3D-modeller som vi åpnet i Design Review. Denne gangen var figurene nesten helt uten mål. Vi måtte målsette alt selv og tegne 3 riss av røret 3 riss av dekselet. Skruene og mutterne er standarddeler som kan kjøpes, så disse trenger vi ikke tegne enkeltvis.
Det var lettere å se visse ting med dette "kuttet" inn i figuren.
Når figuren ikke inneholdt noen mål i forkant måtte jeg finne ut hvor det kunne være best å starte. Jeg fant radiusen på kantene og avstandene mellom senterpunktene til radiusene. Dette var en god start.
Etter hvert kunne det bli mye rot rundt figuren pga. for mye målsetting. Jeg fant ut at jeg heller burde målsette mindre deler av figuren for så å tegne den i AutoCAD. Etter jeg var ferdig fjernet jeg målene fra 3D-figuren og fortsatte videre til neste område.
Her er 3 riss av dekselet med målsetting. Siderisset er snitt basert på snittlinjen A-A. Her har jeg brukt hatch for å vise hvilke materialer jeg har skjært gjennom.
Her er rissene av røret med målsetting.
Her er sammenstilling av både røret og dekselet. Skruene er også tatt med her. Til høyre vises et detaljesnitt i litt større skala for å vise skruen. Nederst til høyre vises stykklisten med de 4 forskjellige delene sammenstillingen inneholder.
Det var lettere å se visse ting med dette "kuttet" inn i figuren.
Når figuren ikke inneholdt noen mål i forkant måtte jeg finne ut hvor det kunne være best å starte. Jeg fant radiusen på kantene og avstandene mellom senterpunktene til radiusene. Dette var en god start.
Etter hvert kunne det bli mye rot rundt figuren pga. for mye målsetting. Jeg fant ut at jeg heller burde målsette mindre deler av figuren for så å tegne den i AutoCAD. Etter jeg var ferdig fjernet jeg målene fra 3D-figuren og fortsatte videre til neste område.
Her er 3 riss av dekselet med målsetting. Siderisset er snitt basert på snittlinjen A-A. Her har jeg brukt hatch for å vise hvilke materialer jeg har skjært gjennom.
Her er rissene av røret med målsetting.
Her er sammenstilling av både røret og dekselet. Skruene er også tatt med her. Til høyre vises et detaljesnitt i litt større skala for å vise skruen. Nederst til høyre vises stykklisten med de 4 forskjellige delene sammenstillingen inneholder.
Riss, snitt, tekst, table, målsetting, tegningsendring
Vi har lært mer om riss og gått nærmere inn på ferdiggjøring av riss med snitt og målsetting. Snitt betyr at vi på en måte skjærer gjennom f.eks halve figuren i siderisset for å vise detaljer mer tydelig, som ellers ville vært skjulte linjer.
Vi begynte med enkle figurer som vi testet å målsette rett inne i model space.
Etter hvert lærte vi å målsette i paper space slik at teksten er lik størrelse når en har flere viewports i forskjellige scales. På denne måten kan vi målsette f.eks sirkelen i høyre viewport uten at den dukker opp i sirkelen i venstre viewport.
Vi begynte med enkle figurer som vi testet å målsette rett inne i model space.
Etter hvert lærte vi å målsette i paper space slik at teksten er lik størrelse når en har flere viewports i forskjellige scales. På denne måten kan vi målsette f.eks sirkelen i høyre viewport uten at den dukker opp i sirkelen i venstre viewport.
Her testes hatch og gradient. Hatch er en skravering som skal brukes når en "skjærer" gjennom en figur og bare viser halvparten i f.eks sideriss. Materialet som er skåret i skal inneholde skravering slik som de diagonale linjene på bildet. Resten av fargene er for å teste mulighetene som finnes i AutoCAD.
Vi lærte om grunnleggende målsettingsverktøy i AutoCAD og skulle teste disse litt.
Etter hvert lærte vi flere regler for målsetting. Avrundede kanter skal måles i radius. Hele sirkler skal måles i diameter. Det skal helst brukes så få målsettinger som mulig, men såklart nok slik at ingen dimensjoner mangler. Grunnen til dette er hvis noen mål på tegningen må oppdateres trengs det ikke å gjøres flere plasser på arket.
Vi fikk prøve oss på mer avanserte figurer. Her skulle vi tegne 3 riss etter mål og etterpå målsette tegningen best mulig.
Vi lærte å lage stykklister til sammenstillinger. Sammenstillinger er tegninger som inneholder flere deler. Her må vi merke delene på bildet med tall. I stykklisten finner vi delene også merket med nummer. Vi skriver navn og antall deler også på listen.
søndag 27. april 2014
CADm2 innlevering
Dette var den andre innleveringen vi hadde. Her skulle vi testes i mer avansert tegning av riss og isometrisk figur. Her fikk vi en 3D-figur som vi åpnet i Design Review og kunne rotere rundt.
Figuren hadde veldig mange mål og det kunne lett bli forvirrende å se på. Det var derfor en stor fordel å kunne avgrense området en ville se på for å gjøre det mer oversiktlig. Her har jeg avgrenset synligheten til å kun vise foten.
Etter å ha kikket på figuren og rotert rundt mye begynte de 3 rissene å ta form. Etter at de var ferdig laget jeg den isometriske formen.
Til slutt skulle dette legges på et ark til print i svart hvitt. Det var da viktig å velge monochrome når en skulle skrive ut. Arket så slik ut i Design Review.
Figuren hadde veldig mange mål og det kunne lett bli forvirrende å se på. Det var derfor en stor fordel å kunne avgrense området en ville se på for å gjøre det mer oversiktlig. Her har jeg avgrenset synligheten til å kun vise foten.
Etter å ha kikket på figuren og rotert rundt mye begynte de 3 rissene å ta form. Etter at de var ferdig laget jeg den isometriske formen.
Til slutt skulle dette legges på et ark til print i svart hvitt. Det var da viktig å velge monochrome når en skulle skrive ut. Arket så slik ut i Design Review.
Abonner på:
Innlegg (Atom)











































